Det er ikke så lett å være med noen som syns du er mer enn god nok hvis du ikke syns det selv.
For vi er ikke mer enn det vi føler selv at vi er.
Så det er rett og slett litt vanskelig for oss å akseptere at noen liker oss bedre enn vi liker oss selv.
Eller at noen ser på oss som ekstraordinære, hvis vi selv syns vi er helt ordinære.
Det er som med det uttrykket om at man ikke har lyst å være med i en klubb som gjerne vil ha en som medlem.
Vi kjenner alle noen fine folk som er sammen med noen som tar dem for gitt. Det er kanskje fordi de ikke verdsetter seg selv.
Og velger noen som speiler det.
Derfor velger vi også bort noen vi kanskje ikke føler vi er bra nok for.
Ingen har rappa godteriet fra oss som vi selv har gjort.
Fordi vi trodde at vi ikke fortjente det.
Så det gjelder å øve seg på å øke verdien sin i egne øyne først.
Og kunne se seg selv som både et helt spesielt og samtidig ganske vanlig menneske, som er bra nok akkurat som man er.
Også finne en som er enig.