Vi er gode i Norge.
Plastflasker blir pantet og en stor del av plasten blir gjenvunnet.
Det er ikke lov med såkalte «landfills» med søppel som er i USA, og restavfallet brennes og blir til varme på skoler og sykehus.
Vi blir dratt frem som et godt eksempel verden over, senest så jeg det i National Geographic.
Det betyr ikke at vi skal gi blaffen i avfallet og komme med unnskyldninger om at det er alle andre land sin feil.
For det er plast i havet i Norge også, og jeg ser folk kaste ting rett på sjøen og i skogen, putte alt i samme beholder, og ikke engang tenke tanken om å redusere avfall.
Så husk på de 4 r’ene:
-Recycle
-Reduce
-Reuse
-Refuse
Det er faktisk en litt koselig hobby å se etter nye løsninger, å finne steder de har grønnsaker som ikke er pakket i plast, å ha med seg nettet på butikken som nevøen min malte et kunstverk på da han var 5 år, å ha med den lille søte posen Mamma har heklet til å ha frukt oppi.
Å ha med egen drikkeflaske i glass så vannet smaker mye bedre, og en solid og fin take-away kopp i veska, og ikke engangskopper og lokk som søler.
Min visjon i livet er å skrive fine sanger å etterlate meg, og ikke bare la det være igjen en kjempesøppelhaug, som faktisk endel av oss ser ut til å jobbe svært så dedikert på hver eneste dag.
For det er spørsmålet, hva skal vi etterlate oss?
Det føles bra å ha en bevissthet rundt det. Det smitter over på andre ting i livet også, jeg tar hånd om søppelet mitt som jeg tar hånd om problemer som dukker opp, og de mindre bra sidene mine.
Og hadde ikke de jeg har datet vært så lettskremte at de sprang til skogs bare ved noen få, enkle instrukser om resirkulering og påminnelser om hvor mange tannbørster som ligger på havets bunn, så kunne de få erfart hvor digg det er å være en del av en husholdning som ikke bidrar til problemet, men som er en del av løsningen.
Foto: Johanne Tysnes
Kjole fra www.penepiker.no