Det sier noen til meg av og til, når jeg sier noe om å verne om dyr og naturen.
Man skulle kanskje tro at noen som spør om det faktisk gjør noe for menneskene, men ironisk nok så er det helt greit å stille noen til veggs på å være inkonsekvent i sitt engasjement, uten å gjøre noenting for noen selv.
-Men det å bry seg om naturen er å bry seg om menneskene.
Fordi vi er også naturen.
Og det vi gjør mot andre skapninger på jorda, det gjør vi også mot oss selv.
Men det som er veldig spesielt med å ville redde verden som det ser ut i dag, er at det du vil redde er også det du står opp i mot.
Din egen art, din familie, dine allierte, og til og med deg selv, er den største trusselen mot oss selv.
For det er menneskeheten som er i full gang med å ødelegge grunnlaget for sin egen eksistens.
Så om jeg roper høyt om de som uskyldig betaler prisen for vårt forbruk og de store industriene, så er det også menneskets beste som ligger til grunn.
Alt henger sammen. Og vi ligger like dårlig an som det svakeste leddet i totalen.
Vi bare tillater oss å fortelle oss selv at det ikke er tilfellet.
Det er apati og fornektelse som er de største utfordringene å overkomme i dag.
Det er å komme frem til at noe ikke nødvendigvis er riktig bare fordi man har gjort det lenge.
Men som Wonder Woman sier;
«Jeg pleide å ville redde verden. Men det var før jeg så at i alles lys fantes det mørke. Og i hver og en av oss vil det alltid være begge deler. Så vi må alle finne det i oss selv å ville redde verden.»
Jeg bare håper at hver og en av oss gjør nettopp det.