Jeg sto i kassen i butikken her om dagen, og ble spurt om jeg ikke ville ha to boller istedet for en, fordi to kostet nemlig 20 kroner, og en kostet 23. (btw: wtf..?)
For det første er det vel greit å begrense seg litt når det gjelder akkurat boller, og som om jeg skulle gå ut av køen og begynne å løpe rundt i butikken for å spare 3 kroner og dytte i meg enda en bolle.
Det er likssom ikke blomkålen som er billigere hvis du kjøper to.
«Dét, er et elendig tilbud.» sa jeg med et smil.
Og han i kassen smilte og trakk på skuldrene. For meg er dette er stort fremskritt. Fordi jeg sier akkurat det jeg mener, og bryr meg faktisk ikke om hva han syns.
Og ironisk nok, så kommer jeg ganske godt ut av det.
Ellers er det fort gjort å overkorrigere, så etter lang tid med å tenke på at alle andres ve og vel, kunne jeg ha kommet til å brølt: NEEEEI!!! Jeg skal ikke ha to boller!!! Hold kjeeeeeeft!!!
For jeg har blitt mye surere, mye særere, mye frekkere, mye vrangere.
Og mye lykkeligere.
Foto: Hanne Kolstø Fredriksen
Innlegget Tenke sjæl og mene dukket først opp på Hanne Sørvaag.