En sang er ofte bare en sørgelig berettelse.
Det er egentlig ingenting som tilsier at det å høre en trist historie skal få en til å føle seg bedre.
Men det gjør det.
Fordi det er som om noen hvisker: «Du er ikke alene»
Det du har følt, eller føler nå, det har noen andre også følt.
Fordi vi er en del av menneskeheten, og går gjennom lignende følelser.
Det er magien med å være låtskriver.
Å beskrive en følelse mange kjenner på, men som ikke alle får satt ord på. Å bearbeide det du går gjennom selv, samtidig som du beskriver det sånn at andre kan kjenne seg igjen.
For det er en trøst i å være sammen om noe.
For min del har ingen fikset skrubbsår på hjertet bedre enn Sheryl Crow, når hun med med sin litt hese, nydelige stemme, synger:
«When you’re lonely,
when your heart aches,
it’s gonna take a little time
to make it to the other side.
When the night falls,
when you’re stumbling
It’s gonna take a little time
But everything will be just fine»
Klarer Sheryl seg, klarer jeg meg.
Foto: Marcel Lelienhof
Styling: Sissel Fylling