Fins det noe sånn som en sjelevenn?
Den helt spesielle, som gjerne skal fylle et slags tomrom. Den vi går og venter på noen hver av oss.
Det er en fin tanke. Og mange sier jo at de har møtt sin sjelevenn og fått det veldig fint.
Men en ting som ofte blir oversett i det eventyret, er den mest betydningfulle relasjonen du har i dette livet.
Den du har med deg selv.
For i den speiles alle de andre relasjonene.
Det du syns om deg selv kan du finne i alle andre forhold du har.
Hvis du verdsetter deg selv, så gjør gjerne de rundt deg det også. Og omvendt.
Men vi blir stadig minnet på at mangler noe. Enda en er seg selv på langs og på tvers , fra øverst til nederst.
Så det er viktig å huske på at er vi er alle ett. At selv om du står alene, er du tilknyttet alle andre mennesker.
Mens vi kategorisere relasjoner i våre liv som at «det er min beste venn, det er min nest beste venn, det er min nærmeste, det er min mest spesielle relasjon» og så videre.
Men det vet vi ikke ennå. Kanskje kan vi se tilbake på slutten av livet og si hvem som hadde størst betydning for en, eller kanskje etter mange liv, det vet vi heller ikke, og kanskje blir det den du en gang møtte på en bro og hadde en samtale med i fem minutter, men som sa noe som endret alt for deg.
Det er ikke alltid varigheten, men inntrykket som har noe å si.
Men en ting er i hvert fall sikkert.
At selv om du lever veldig tett på noen i store deler av ditt liv, som betyr veldig mye for deg, så har du levd uten, og kommer kanskje til å gjøre det igjen.
For den eneste du er med fra start til slutt er deg selv, og da gjelder det å ta vare på den relasjonen.
Den må ligge til grunn for alt annet, og hele tiden passes på.
Noen ting er det bare du som kan gjøre for deg.
For det er du som er din sjelevenn.
Du er den du har ventet på.